Hva er selvhjelp?

Forskning / evalueringer

Deltakerundersøkelse, Link Oslos Selvhjelpsgrupper

Link Oslo har høsten 2007 gjennomført en deltaker undersøkelse i alle selvhjelpsgruppene som Link Oslo har startet siden oppstarten høsten 2004. Deltakerundersøkelsen tar opp spørsmål i forhold til hva og hvilken nytte menneskene som har deltatt har hatt av selvhjelpsgruppene.

Forskning på selvhjelpsfeltet

Forskning på selvhjelpsarbeid skal bidra til å tydeliggjøre hvilket arbeid som gjøres på ulike områder og gjennom det tydeliggjøre hvordan selvhjelp kan gjøres mulig og tilgjengelig for flere.

Aktuelle spørsmålsstillinger kan være:

  • Kartlegge og beskrive idégrunnlag og framgangsmåter i selvhjelpsarbeidet i ulike selvhjelpsorganisasjoner.
  • Hva er det ved denne måten å være sammen på og arbeide på som gjør at mange mennesker opplever det som positivt for seg?
  • altså hva er det som er de virksomme mekanismene i selvhjelpsarbeidet?
  • Hvilke kommunikative former utvikles og reproduseres?
  • Hvordan innføres nye deltagere i organisasjonenes selvhjelpsarbeid og arbeidsmåter?
  • Utvikle teoretisk og analytisk tilnærmingsmåte, samt problemstillinger for videre studier av prosesser som finner sted i selvhjelpsarbeidet?
  • Hvordan kan selvhjelpsarbeid bidra til styrking av brukererfaringer?

Følgende står å lese om forskning i Nasjonal plan for selvhjelp:

"Forskning belyser og dokumenterer faktorer som er virksomme i selvhjelpsarbeidet og kan bidra til å ta i bruk og videreutvikle selvhjelpsarbeid på ulike arenaer.

Dette innebærer bl.a.:

Å etablere kontakt med forskningsmiljøer for å skape grunnlag for gjennomføring av forskning og stimulere til forskning knyttet til selvhjelp.

Å etablere en bredt sammensatt referansegruppe for forskning på selvhjelp.

Å formidle kunnskap om selvhjelp med basis i funn i pågående forskning og ellers gjøre fortløpende bruk av forskningsfunn.

Økonomi

Midler til forskning og kunnskapsformidling skal forvaltes i samarbeid mellom knutepunktet og helsedirektoratet.”

Forskning på selvhjelp 2008 og 2009 - tre prosjekter er i gang

Tilskuddsordningen for forskning på selvhjelp skal styrke selvhjelpsmetodikken som et viktig supplement innen psykisk helse i tråd med Nasjonal plan for selvhjelp.

Forskningsprosjektene

Helsedirektoratet lyste ut midler til forskning i oktober 2008 og i april 2009. Faggruppen for forskningsprosjektene ligger hos Norsk Selvhjelpsforum. Tre forskningsprosjekter ble innvilget støtte i 2008 og alle tre prosjektene fikk fortsatt støtte i 2009.

De tre ulike forskningsprosjektene dekker et bredt område innenfor norsk selvhjelpsarbeid.
Forskningen vil bidra med verdifull kunnskap til alle som arbeider med selvhjelp. Gjennom tildelingen av forskningsmidlene til disse tre studiene kan vi få sett nærmere på hele spekteret for selvhjelp, fra ulike samfunnsperspektiv, gjennom nettverk og samarbeid aktører imellom og til selvhjelpsgrupper og de aktive virkemidlene for den enkelte og den enkeltes helse.

Lærings- og mestringssentrene (LMS)/Kompetansesenter for pasientinformsjon og pasientopplæring ved Helse Midt-Noreg (KPI), Roar Stokken og Johan Barstad 

Tittel: "Saman om sjølvhjelp"

En studie på samarbeidsformer hvor selvhjelp og psykisk helse i et samfunnsperspektiv er hovedfokus.

Videreføring av prosjektet som startet i 2008 skal handle om:
1. Ferdigstilling av kartlegging av selvhjelpsgrupper/virksomhet i Norge.
2. Gjennomføre en Nordisk workshop for vitenskapelig publisering

Utover det nasjonale perspektiv er det lagt opp til en casestudie med nærmere blikk på selvhjelpshusene Link i hhv Lyngen, Volda/Ørsta og Oslo samt Selvhjelp Norges pilotfylke Møre og Romsdal.
Ferdigstilling frem mot sommeren 2010.

Høgskolen i Nord-Trøndelag,
Marianne Hedlund og Bodil Landstad

Tittel:"På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til endring, empowerment og positiv helseforståelse?"

Denne overordnede problemstilling deles opp i del-problemstillinger:

  1. Hva fremmer innsikt og mestringsevne, og eventuelt hva fremmer positiv helseopplevelse (salutogene faktorer) hos deltakere i selvhjelpgrupper? (selvhjelpsgruppers rasjonale eller "egnethet").
  2. På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til å utvikle kommunikativ evne, samt opplevelse av "egenmestring" (empowerment) av helseproblem eller funksjonsnedsettelse? (selvhjelpsgruppers innholdsmessig rasjonale).
  3. Gir deltakelse i selvhjelpsgrupper grunnlag for andre erfaringer enn de man ellers får i kontakt med helsetjenestene, og bidrar dette til bedre mestring av sykdom eller funksjonsnedsettelse? (selvhjelpsgruppers potensial og rasjonalens begrensinger).

Forskningsprosjektet benytter et eksplorativt metodisk design, hvor man følger forløp og prosesser i selvhjelpsgruppene inngående og velger formålstjenlig datainnsamlingsmetode etter hvert som man får dekkende kunnskap/data om problemstillingene. Eksplorerende design anvendes når man har relativt liten kunnskap om problemområdet, og formålet er å skaffe seg innsikt og forståelse om et tema (Mason, 2002; Starrin, 1991). I dette tilfelle er tema som blir belyst selvhjelpsgrupper for personer med psykiske plager og/eller funksjons-nedsettelser.

Det skal foretas en kartlegging av og en studie på samspill og kommunikasjon samt en studie på erfaringsbasert kunnskap. Inneholder både en kvantitativ del og deltakende forskning.
Ferdigstilling høsten 2011.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR),
Nora Gotaas og Marte Feiring
 

Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper – forskningsprosjekt avsluttet

Det flerårige forskningsprosjektet, "Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper", er nå i hovedsak avsluttet. I alt syv notater/rapporter er publisert. I denne artikkelen finner du en oversikt og lenker til rapportene i fulltekst.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har gjennom flere år hatt midler til et større forskningsprosjekt med overskriften "Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper". Prosjektet er finansiert med tilskuddmidler til forskning på selvorganisert selvhjelp (statsbudsjettet) og rapporterer til Helsedirektoratet. Forskningsteamet har bestått av:

  • Ånund Brottveit - Stiftelsen kirkeforskning (KIFO, i en del av prosjektperioden ansatt ved Diakonhjemmet)
  • Marte Feiring - Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, i en del av prosjektperioden ansatt ved NIBR)
  • Hilde Zeiner  - NIBR
  • Nora Gotaas - NIBR

I alt syv rapporter/notater er publisert som et resultat av dette prosjektet og alle rapportene er tilgjengelig i fulltekst (se bunn av artikkel):

Ånund Brottveit har gjennomført en lokalsamfunnsstudie som har ledet fram til to artikler "Fortrolige fremmede" og "Rom for selvhjelp: Det skal to til for å danse tango". Brottveit har studert hva som skal til for at selvhjelpsarbeid skal komme i gang i norske lokalsamfunn. Hvilke faktorer hemmer og fremmer det lokale selvhjelpsarbeidet.

Marte Feiring har sett nærmere på samarbeidsrelasjoner med utgangspunkt i arbeidet i Lillehammer-regionen og ut fra dette skrevet artikkelen "Mellom kommune og sivilsamfunn". Feirings studier har også ledet fram til to notater om politisering og læring i selvhjelpsfeltet: "Fra frivillig arbeid til folkehelsearbeid – en studie av politiseringsprosesser i selvhjelpsfeltet" og "Fra mesterlæring til mestringsverktøy – en studie av læring i tre selvhjelpsvirksomheter".

Hilde Hatleskog Zeiner ferdigstilte nylig rapporten "Konsolidering på et fragmentert felt: Utvikling av rammebetingelser for selvhjelpsarbeid 1996-2012".

Prosjektleder Nora Gotaas publiserte i 2012 rapporten ”Etablering og igangsetting av selvhjelpsgrupper: Erfaringer fra nettverk for selvhjelp, Utviklingsprosjektet LINK Vestfold”. Nora Gotaas har gått videre i forskningen og arbeider nå med en doktorgrad om selvhjelp og endringsarbeid i selvhjelpsgrupper. Sistnevnte ferdigstilles i 2015.

Under følger en kort omtale av innholdet i rapportene som ikke tidligere er omtalt på våre nettsider. Omtalene er basert på sammendragene i de publiserte notatene.

Rom for selvhjelp: Det skal to til for å danse tango

Forsker: Ånund Brottveit

"Notatet belyser erfaringer med å etablere selvorganiserte selvhjelpsgrupper i lokalsamfunn hvor det er lite tradisjon for dette fra før. Hensikten er å forstå bedre hvilke betingelser som må oppfylles for å lykkes og hvilken betydning den lokale konteksten har. Empirien er hentet fra tre ulike lokalsamfunn, med Lyngen kommune i Troms som hovedeksempel. Studien belyser rollen til den lokale "ildsjelen" som opererer ut i fra et frivillig engasjement og erfaringer med eget selvhjelpsarbeid, og rollen til "de gode hjelperne" i form av ansatte, politikere og representanter for frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet. Analysen av de tre eksemplene bidrar også til en teoretisk videreutvikling og generell innsikt i "sosialt entreprenørskap" som har overføringsverdi til andre former for folkehelsearbeid i lokalsamfunn."

Konsolidering på et fragmentert felt

Forsker: Hilde Hatleskog Zeiner

"Hilde Hatleskog Zeiner har gjennom en studie av dokumenter sett nærmere på utviklingen av selvhjelpsarbeidet i Norge i perioden 1996 til 2012. Notatet tar for seg to formative faser i etableringen og utviklingen av samarbeidsrelasjoner: "Selvhjelp på norsk"-seminarene i andre halvdel av 1990-tallet og etableringen og driften av knutepunktet, senere kompetansesenteret, Selvhjelp Norge fra 2006 og utover.

Med utgangspunkt i begrepene felt, entreprenørskap og læring beskrives utviklingen fra et fremvoksende selvhjelpsarbeid til et etablert selvhjelpsfelt. Deltakerne på "Selvhjelp på norsk"-seminarene orienterer seg mot hverandre, men hverken samhandlingen mellom dem eller mellom organisasjonene de representerer bærer preg av å være rutinisert. Snarere kan seminarinnleggene leses som et samarbeid om å definere feltets organisering, formål, posisjoner og spilleregler. Å definere selvhjelpsfeltets innhold, grenser og relasjoner kan sies å utgjøre seminardeltakernes felles prosjekt. Denne perioden kan beskrives som en fase med nettverksbygging i form av praksisnettverk. Den andre perioden handler om etablering og konsolidering av Selvhjelp Norge, som feltets koordinerende enhet. Gjennom sin sentrale rolle i feltets interne og eksterne koordinering, har Selvhjelp Norge definert feltet på en måte som nedtoner de horisontale koordineringsprosessene til fordel for økende vertikal koordinering."

Fra frivillig arbeid til folkehelsearbeid – en studie av politiseringsprosesser i selvhjelpsfeltet

Forsker: Marte Feiring

"Temaet i dette notatet er hvordan selvhjelp omtales og oversettes i ulike tekster skrevet av politikere, fagfolk og aktivister, og om dette kan kalles politisering i Bruno Latours betydning av begrepet. Det er foretatt tekstanalyse av nøkkeltekster fra 1992-2010. Studien skiller mellom tre delvis overlappende faser: (1) selvhjelp som frivillig arbeid, (2) selvhjelp som psykisk helsearbeid, og (3) selvhjelp som folkehelsearbeid. Metodisk anvendes dokumentanalyse og teksttolkning. Konklusjonen er at deler av selvhjelpsfeltet er blitt mer politisert: det er etablert et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisertselvhjelp, samtidig som det eksisterer et nettverk av relativt selvstendige og uavhengige aktører i forhold til myndighetene."

Fra mesterlæring til mestringsverktøy

Forsker: Marte Feiring

"Notatet sammenligner tre eksemplariske selvhjelpsaktører og deres forhold organisering og læring. Det stiller følgende spørsmål: Dersom læring og utvikling er et produkt av sosiokulturelle prosesser i samfunnet i en gitt tidsperiode – hva sier det om læring og mestring av livsproblemer – relatert til ulike selvhjelpsvirksomheter? Metodisk er dette en tekstanalyse av primære og sekundære kilder. Studien viser at framveksten av selvhjelpsaktører som Anonyme Alkoholikere (AA), Angstringen (AR) og Norsk Selvhjelpsforum (NSF) sammenfaller med overganger i velferdsstaten og dens utvikling mot en offentlig velferdsstat, mot et velferdssamfunn, og mot ny offentlig velferd. Videre viser den at de tre selvhjelpsaktørene baserer sin aktivitet på relativt ulike læring og mestringsmodeller, mens AA anvender tradisjonell mesterlæring, har Angstringen utviklet en mer uformell egenhåndtert mestringslæring, mens NSF, som drifter et kompetansesenter (Selvhjelp Norge) og et selvhjelpssenter (LINK Oslo), kan karakteriseres som et verksted for læring og mestring der generalisering av erfaringskunnskap er et sentralt mål."

Rapportene i fulltekst finner du her:

Brottveit:

Feiring:

Gotaas:

  • Etablering og igangsetting av selvhjelpsgrupper: Erfaringer fra nettverk for selvhjelp, Utviklingsprosjektet LINK Vestfold: http://www.nibr.no/pub1561

Zeiner:

  • Konsolidering på et fragmentert felt Utvikling av rammebetingelser for selvhjelpsarbeid 1996 – 2012: http://www.nibr.no/pub3736