Hva er selvhjelp?

Selvorganisert selvhjelp

Selvorganisert selvhjelp betyr å mobilisere ansvar i eget liv

Prosessen

Selvhjelpsprosessen fra passiv mottaker til aktiv deltaker innebærer følgende:

  1. Erkjennelse av eget problem. Å ta eierskap til eget problem medfører ansvarsmobilisering for egen forandring.
  2. Motivasjon for aktivt endringsarbeid.
  3. Bearbeiding av eget problem. For å gjøre det mulig å bearbeide et problem er det sentralt å bli kjent med smerten.
  4. Forandring. Målsettingen for selvhjelpsarbeid er forandring, ikke løsning. Selvhjelp er den bevisste forandringen av sitt eget indre, egne handlinger og dermed livssituasjon.

Ansvar for eget liv

Selvhjelpsarbeidet går ut på at man gjennom aktiv deltakelse våger å ta ansvar for eget liv. Dette fører til mobilisering av egen styrke og egne krefter som gir den enkelte mulighet for egenkontroll og økt styrket selvfølelse.

På denne måten utløses ressurser og kompetanse som åpner opp for avgjørelser i eget liv og gjennom det mulighet for økt deltakelse i samfunnet. Selvhjelp er styrkingsarbeid som bidrar til at mennesker tar i bruk og gjenerobrer egne krefter slik at endringer blir varige.

Selvhjelp er verktøyet – selvhjelpsgruppa er verkstedet. I gruppene arbeider hver enkelt for å skape en bedre hverdag for seg selv, sammen med andre i et forpliktende arbeidsfellesskap.

Erfaring viser at de virksomme prosessene i selvhjelpsarbeidet er fellesskapet og det å våge å være tilstede her og nå.

Selvorganisert selvhjelp betyr ikke å klare alt selv, det betyr ikke at enhver er sin egen lykkes smed. Det betyr ikke at målsettingen er å leve et liv der den enkelte ikke er i behov av hjelp fra andre. Tvert i mot; selvorganisert selvhjelp betyr å mobilisere ansvar i eget liv – hvilket ofte betyr at det er nødvendig å søke bistand fra andre eller fra fellesskapet.

For mange handler selvhjelp nettopp om dette, å sette seg i stand til å være en del av et fellesskap, enten dette er i familien, i nabolaget eller på arbeidsplassen. For mange er det første skrittet å sette seg i stand til å våge å be om hjelp.

Selvorganisert selvhjelp handler om veien fra ansvarsfraskrivelse til ansvarsmobilisering. Den enkelte har selv et ansvar for opplevelsen og håndteringen av egen hverdag. Ansvar er i denne sammenhengen ikke en ”tyngende byrde”, men tar opp i seg mulighet for endring.

Og det betyr ikke at en selv er ansvarlig for alle livshendelser en utsettes for, det betyr ansvar for egen håndtering av og ansvar for egne følelser.