Link Oslo

Bakgrunn og historikk

Bakgrunn og historikk

Link Oslo ble opprettet i 2004 og kunne feire 10-årsjubileum i 2014. Men egentlig går historien tilbake til 1998...

Bakgrunn og historikk

Fredag 31.10.14 feiret LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring at det var 10 år siden senteret åpnet høsten 2004. Dagens viktigste samarbeidspartnere var invitert til en dag med faglig, kulturelt og kulinarisk påfyll.

Nåtid, fremtid og fortid henger sammen. Vi viderebringer derfor et innlegg holdt av Norsk selvhjelpsforum, som startet opp og driver LINK Oslo. Innlegget ble holdt av Eli Vogt Godager.

Gratulerer med 16-årsdagen!

LINK Oslo kan som senter for selvhjelp og mestring se tilbake på ti års arbeid. Men det hele startet altså for 16 år siden. Seks år med forarbeid lå bak før dørene åpnet i Kirkeveien 61 høsten 2004.

Ikke forarbeid med utredninger eller forstudier, men seks år med praktisk selvhjelpsarbeid, i små og store rom, på dagtid, på kveldstid, lørdag som søndag. Erfaringene ble mange og de pekte tidlig i én retning.

Året var 1998. Det hele startet med et møte i Oslo rådhus med daværende ansvarlig for helsefeltet, Bjørg Månum Andersson. Leder i Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum Solbjørg Talseth var invitert inn for å fortelle om selvhjelpsarbeidet i Oslo. Det endte med at stiftelsen ble oppfordret til å utarbeide et forprosjekt og ble tildelt kr 25.000 til dette. Solbjørg Talseth har vært med siden oppstarten av arbeidet og er stolt av det LINK Oslo står for og bidrar med i Oslo kommunes folkehelsearbeid nå 16 år senere.

En god stund etter møtet i Oslo rådhus kom det en telefon (og selvsagt et brev). Oslo kommune hadde bevilget 1 million kroner til oppstart av arbeidet, som senere skulle utvikle seg til LINK Oslo som i dag sitt feirer sitt 10 årsjubileum. En kunnskapsrik 10 åring, som stadig er på farten for å gjøre selvhjelp mulig for flere.

Oslo kommune så tidlig de mulighetene selvhjelp representerer og har siden 1998 finansiert utviklingen og driften av LINK Oslo. Fremtidsrettet da – fremtidsrettet nå. Folkehelseutfordringene var store da og vil ikke bli mindre i tiden som kommer. LINK er og blir et verktøy i folkehelsearbeidet. Både for den enkelte og for Oslo-samfunnet.

Kanskje var det ikke tilfeldig at året var 1998, stiftelsen Norsk selvhjelpsforum hadde nettopp blitt etablert, med følgende formål:

• Systematisere og dokumentere erfaringer med selvhjelp.

• Bidra til metodeutvikling knyttet til selvhjelp.

• Formidle erfaringer ved bruk av selvhjelp.

• Medvirke ved etablering av selvhjelpsgrupper.

 

Stiftelsen ble etablert for å svare på et behov vi som stiftet den hadde sett: altfor mye erfaring og kunnskap om selvhjelp havnet i skuffer og skap. Svært trist når vi visste hva dette kan bety for mennesker som har behov for å gjøre endringer i hverdagen! Vi tok altså ansvar for å forvalte videre mange menneskers erfaring når vi etablerte Norsk selvhjelpsforum. Det er vi glade for i dag.

Prosjektet «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» ble stiftelsens første store oppdrag, med full drift fra 1999.

Oslo var først ute, Norge fulgte etter og Norge er fremdeles det eneste land i verden med en systematisk satsning på selvhjelp. Nasjonal plan for selvhjelp ble første gang lansert i 2004, etter flere års arbeid. Revidert Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018 ble presentert i mars i år. Helsedirektør Bjørn Guldvog sier i forordet:

«God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss. Selvhjelp tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med. Visjonen for den nasjonale satsningen på selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan de kan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår.»

 

Helsedirektøren slår fast at selvhjelp er for alle og det sentrale er å gjøre det mulig for mennesker å ta kunnskapen i bruk. Dette har også vært drivkraften bak utviklingen av LINK Oslo. Vissheten om menneskers iboende kunnskap og krefter har drevet arbeidet fremover. Kunnskap gir muligheter.

Vi som har arbeidet med LINK Oslo og Nasjonal plan for selvhjelp har tenkt – og gjort folkehelse, etter hvert har da også selvhjelpsarbeidet blitt politisk forankret nasjonalt nettopp i folkehelsepolitikken. Det har vært en lang veg. Det handler ikke om rus, det handler ikke om psykiatri, det handler ikke om «de andre», det handler om oss alle og den jobben hver i sær må gjøre for å mobilisere egne krefter når det røyner på, uavhengig av hvordan problemet beskrives.

Prosjektet «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» så altså dagens lys i 1999. Allerede da lå mer enn 10 års erfaring fra selvhjelpsarbeid i ulike organisasjoner til grunn. Visjon, mål og delmål for arbeidet har hele tiden vært de samme:

Visjon:

”Prosjektet skal bygge opp en forståelse for at det er mulig å benytte et livsproblem som utgangspunkt for egen mestring. I grupper sammen med andre med samme problem å oppnå en bedre hverdag. En bedre personlig hverdag fører til et sterkere samfunn. Vi er alle eksperter på vårt liv.”

Hovedmålsetting:

”Å forankre selvhjelp i Oslo by slik at denne arbeidsformen kan utvikles til et redskap, som gjør det mulig for den enkelte innbygger å delta i bearbeidingen av egne erkjente livsproblem. På denne måten utløses ressurser i form av livskvalitet og trivsel.”

Delmålene har vært:

• Å opprette et godt nettverk hvor de ulike aktørene finner sin naturlige plass.

• Å sikre varige rammebetingelser for selvhjelpsarbeidet i Oslo kommune. Informasjon og kompetanseutvikling

o Informasjon – allmennopplysning

o Informasjon - igangsetting av grupper og forankring av videre drift

o Utvikling av kompetanse som skal styrke overføringslæringen

o Modellutvikling

Vi kan nå i 2014 si at vi har kommet langt både ift visjonen, hovedmål og enkelte av delmålene. Men det vi også vet er at dette er et evighetsarbeid, nye mennesker kommer til verden, nye mennesker møter livets skyggeside og trenger å få vite at selvhjelp er en mulighet. Og selv om alle skulle ha fått kunnskap om selvhjelp og kanskje også har tatt den i bruk i livet sitt, vil det alltid være behov for en arena. Et rom for å snakke om det som er vanskelig sammen med andre i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Slike rom finnes og skapes i LINK Oslo.

Et lite sitat fra årsmeldingen for 2003, altså året før LINK Oslo så dagens lys, belyser noe av den historiske utviklingen som har foregått i selvhjelpsarbeidet:

«Selvhjelp er utviklingsarbeid. Selvhjelp er uttrykk for viktige perspektivendringer i samfunnet, særlig innen helse- og sosialfeltet. Selvhjelp representerer verktøy som kan bidra til perspektivendringer i praksis:

• Selvhjelp er ikke behandling – men gjenreising av egen erfaringsbasert kunnskap.

• Selvhjelp er prosessorientert arbeid henimot egen mestring og deltakelse.

• Selvhjelp handler ikke om én diagnose eller et problem, men om å skape arenaer for egenendring, tilgjengelig for alle.»

 

Disse hovederfaringene lå til grunn når den konkrete planleggingen av LINK Oslo startet opp. 2003 var altså året arbeidet med utredning av det som nå er LINK Oslo kom i gang, på bakgrunn av de erfaringer som var gjort i prosjektet «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» siden 1999.

 

Hvor har vi ikke vært, hva har vi ikke gjort i alle disse årene?

Historiene og anekdotene kunne vært mange. LINK Oslo er en historie om hardt arbeid, engasjement og entusiasme. Uten disse ingrediensene ville det det ikke vært mulig å feire noe jubileum i dag.

Noe bør nevnes:

- Samarbeid med frivillige organisasjoner, Landsforeningen for påførende innen psykiatri (LPP), Mental Helse, Landsforbundet mot stoffmisbruk, Landsforeningen for trafikkskadde, Ryggforeningen, Aleneforeldreforeningen og Angstringen for å nevne noen.

- Aktiv på dagtid – styrking av instruktører og informasjonssamarbeid

- Et omfattende arbeid i Furuset bydel, senere bydel Alna - selvhjelp og individuell plan er stikkord

- Samarbeid med flere av Oslos bydeler om små og store prosjekter

- Aktivitetshusene innen psykisk helse – informasjon og faktisk igangsetting av grupper

- Tverrfaglig etterutdanning i helhetlig rehabilitering (Høgskolen i Oslo)

Dette var en kortfattet liste over noen av de arenaene vi jobbet på. Alltid lærte vi noe, alltid gikk det i samme retning:

- Selvhjelp er for alle

- Under merkelappen finnes det noe som er felles for alle mennesker

- Organisasjonene skal «drive med sitt», selvhjelp hører til utenfor, på en annen arena.

- Tjenesteapparatet er en informasjonskanal - ikke et sted for selvhjelpsgrupper

- Kunnskapen om selvhjelp er like relevant for alle – uavhengig av rolle og er viktig for å styrke hjelperen i sin jobb.

 

Oppsummert var det kort fortalt behov for et selvhjelpshus, et senter som hadde fokus på selvhjelp, og bare det. Uten en slik dedikert møteplass ville arbeidet fortsatt å være fragmentert og lite tilgjengelig for folk flest.

- Det er blitt satt i gang mange selvorganiserte selvhjelpsgrupper.

- Det er blitt gjennomført mange informasjonsmøter og foredrag.

- Deltakere i LINK Oslo har vært gjenstand for forskning.

- Ulike organisasjoner bruker huset til sitt selvhjelpsarbeid.

LINK Oslo skaper muligheter for ALLE.

Et sitat hentet fra samarbeidet med Ryggforeningen tidlig på 2000-tallet forteller noe om resultatene mennesker opplever ved å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe.

«I gruppa kan vi komme med oss selv, hvordan vi har det og hvordan vi tar det. Ikke minst når det gjelder det siste, så gir gruppe-aktiviteten hjelp, støtte og inspirasjon. Det er helt klart at uten selvhjelpsgruppen ville flere av oss hatt problemer med å takle hverdagen. Dette er en viktig del av den enkeltes forebygging av psykiske lidelser og rehabilitering av seg selv.»

Det kunne vært hentet fra hvilken som helst gruppe – i LINK Oslo jobber mennesker med å mestre hverdagen. Derfor er LINK Oslo et viktig bidrag i folkehelsearbeidet.

Vi kan telle grupper, vi kan telle deltakere i grupper, vi kan telle antall mennesker som er informert. Men det som aldri vil kunne telles er hvor mange som har tatt selvhjelpskunnskapen i bruk, UTEN å gå i gruppe. Informasjonsarbeidet er altså et folkehelsearbeid i seg selv. For det fremtidige folkehelsearbeidet er dette viktig kunnskap – det beste er når mennesker skaper endring før besøk hos legen er nødvendig, eller deltakelse i en selvhjelpsgruppe må til for å finne livsgnisten igjen.

Hensikten med å delta i en gruppe er faktisk å slutte, dette betyr at tallet på deltakere i grupper alltid er rullerende. Ingen deltar i en selvhjelpsgruppe lengre enn de selv har behov og utbytte av å delta. Noe som skiller dette fra tradisjonelt frivillig arbeid.

 

Det er grunn til å være stolt av at LINK Oslo har blitt en modell for satsning på selvhjelp også andre steder i landet. LINK Lyngen, LINK Lillehammer og LINK Trondheim er alle i full virksomhet. Og skal for første gang treffes for erfaringsdeling i begynnelsen av november i år.

Tilbake til visjon, hovedmål og delmål:

- Rammebetingelsene for selvhjelpsarbeidet er på plass – gjennom driften av LINK Oslo.

- Modellutvikling både for selvhjelpsarbeidet og møteplasser – der ligger LINK Oslo langt foran og ER en modell.

- Samtidig utvikles stadig nye måter å organisere arbeidet på, f.eks. gjennom ulike modeller for oppstart av grupper.

Vi holder visjonen levende, så derfor en repetisjon:

”Prosjektet skal bygge opp en forståelse for at det er mulig å benytte et livsproblem som utgangspunkt for egen mestring. I grupper sammen med andre med samme problem å oppnå en bedre hverdag. En bedre personlig hverdag fører til et sterkere samfunn. Vi er alle eksperter på vårt liv.”

LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring er en oppfyllelse av det Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018 legger føringer for:

 

«Det praktiske arbeidet med å etablere og drive grupper må gjøres lokalt, av deltakerne i de selvorganiserte gruppene. Kommuner, helseforetak, frivilligsentraler, lærings- og mestringssentre, frisklivssentraler, frivillige organisasjoner, NAV og andre instanser har en sentral rolle som informatører, pådrivere og tilretteleggere.»

Oslo kommune fyller sin oppgave som pådriver og tilrettelegger for selvhjelpsarbeidet til fulle.

 

LINK Oslo skal gjøre en forskjell også i årene som kommer. Mennesker skal få muligheten til å finne tilbake livskrefter i LINK Oslo. Deltakelse i en selvhjelpsgruppe koster ikke penger, kun blod svette og tårer. Resultatet er en bedre hverdag.

Mange skal også i årene som kommer få muligheten til å gå fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.