Nyheter

Jeg har fortsatt styrke til tross for min sønns selvmord

Jeg har fortsatt styrke til tross for min sønns selvmord

En gruppedeltaker deler sin erfaring.

En dag i januar fikk LINK Oslo en epost. Den viser til fulle hva en selvhjelp kan bety i en vanskelig situasjon, både i og utenfor en selvhjelpsgruppe. Vi takker brevskriver for tillatelsen til å legge en anonymisert versjon ut på hjemmesiden.

Hei og takk for sist.

Traff tilfeldigvis på en link til dere under søk etter pårørendegrupper, hyggelig at Link Oslo fortsatt er i drift. Jeg sitter i stua mi i Finnmark og hører stormen uler rundt husan, fascinerende for en søring det. Jeg sitter og filosoferer over livet etter at min kjære sønn 34 år valgte å avslutte sitt liv for kort tid siden.

Jeg har lyst å fortelle at jeg i 2010 hadde nytte og glede av deltagelse i selvhjelpsgruppa og skulle gjerne søkt opptak igjen, men bor og jobber nå langt borte fra Oslo.

Mine fem siste år i jobb før jeg ble tatt opp hos dere i 2010 gjorde meg syk på grunn av dårlige holdninger på arbeidsplassene. Jeg vil takke for den støtten gruppa ga meg den gangen, og for at medlemmene også ga meg en dytt da jeg skulle søke meg ut i ny jobb etter 8 måneders sykemelding. Jeg slet med å gjenskape troen på at jeg var verdt noe og at jeg kunne mestre.

Jeg nådde opp i søkerbunken, og det skulle vise seg at ny jobb skulle bli starten på et fantastisk eventyr og lykkelig liv, med ny positiv lærdom om mennesker og faglige utfordringer.

Jeg vant det jeg kaller Lottogevinsten som ga meg to år og to måneder på Svalbard, et langt og flott eventyr på 79 grader Nord.

Tross det tragiske og sørgelige med min sønn har jeg fortsatt styrke, kan hende fordi jeg har bygget ny selvtillit gjennom siste fem og halvt år. Jeg har en fantastisk kone som holder fortet hjemme sørpå, hun forstår at jeg trenger dette gode liv i Arktis og lar meg være pendlerektefelle, hun er en klippe i mitt liv.

Jeg kom til Finnmark i august 2013. Jeg hadde vunnet lotto påny med ny jobb på lufthavna her. Etter fem år som pendler og min sønn sin bortgang kan det se ut som jeg må oppgi mitt eventyrliv og vende tilbake til sørligere strøk – og også tilbake til usikkerhet hva yrkesliv angår.

Jeg vil med dette takke for støtten gruppa ga meg i 2010/2011.