Selvhjelpsgrupper

Om å gå i selvhjelpsgruppe

Om å gå i selvhjelpsgruppe
Foto: Berit Halmrast

"Det gör ondt när knoppar brister..." Slik starter Karin Boyes dikt.

Å starte opp sin egen selvhjelpsprosess er et vågestykke. Å vite at andre har gode erfaringer kan gjøre det enklere å komme i gang. Det at noen setter ord på nytten av å delta i en selvhjelpsgruppe, kan være en viktig inspirasjon for at flere mennesker skal våge å gjøre tanke til handling.

 

 

 

 

 

En deltaker i en gruppe i LINK Oslo sier det slik:

”Selvhjelp for meg har handlet om å stå i det smertefulle mens det skjer, ikke fortrenge eller rømme unna, men kjenne etter hva det gjør med meg. På denne måten har jeg fått mer kontakt med hvem jeg virkelig er. De vonde følelsene kommer og går, men forskjellen er at jeg forholder meg til dem, møter dem, gjør noe med dem. Og det er nok grunnen til at jeg ikke blir syk slik jeg var på vei til før jeg begynte i selvhjelpsgruppe.”

Arbeid i selvhjelpsgrupper er hardt arbeid og løser ikke problemene over natta. Det er tidkrevende og til tider smertefullt. Smertefullt fordi man tar tak i noe som kanskje har ligget der en stund uten å bli bearbeidet. Men gevinsten er stor i form av fornyet mot til å gå videre og bruk av egne erfaringer. Egne erfaringer, som også har verdi for andre.

I menyen til venstre kan du lese mer om arbeidet i selvhjelpsgrupper. Her er det også en personlig historie om å delta i en gruppe.