Selvhjelpsgrupper

Verdien av selvhjelpsarbeid

Selvhjelpsarbeidet har vært og er under utvikling i en rekke pasient og brukerorganisasjoner. Det finner også gradvis feste i helseprofesjonenes håndtering av egen hverdag.

Verdien av selvhjelpsarbeid

Verdien av selvhjelpsarbeid

På individplan:

Selvhjelpsarbeid for den enkelte bidrar til gjenerobring av egenkraft og gjennom det, aktiv deltakelse i egen behandling og eget liv. Mange opplever deltagelse i selvhjelpsgrupper som nyttig.

På systemnivå:

Selvhjelpsarbeid på systemnivå vil bidra til å løfte fram brukerkunnskap og gjøre denne virksom i relasjonen mellom bruker og yrkeshjelper og derved også bidra til styrking av yrkeshjelperen, både som menneske og profesjonsutøver.

Individuelle selvhjelpsprosesser

  • Den enkelte setter seg selv i stand til å benytte/nyttiggjøre seg egne krefter.
  • En setter seg selv i stand til å be om hjelp.
  • En setter seg selv i stand til å ta i mot hjelp.
  • En setter seg selv i stand til å hjelpe.
  • En setter seg selv i stand til å lytte og forstå seg selv i samspill med andre slik at en kan ta i mot kontinuerlig tilbakemelding i samspill med andre.

Gevinst for individ og samfunn:

  • Iboende kunnskap og erfaringer tas i bruk.
  • Økt livsdeltakelse for den enkelte – fra passiv mottaker til aktiv deltaker.
  • Bedre utnyttelse av offentlige ressurser fordi den enkelte er en aktiv deltaker i egen hverdag og egen behandling.
  • Styrket samspill og økt kunnskapsplattform i forholdet mellom bruker og hjelper.

Ulike oppsummerte erfaringer fra selvhjelpsarbeid

Angstringen, en av Norges største selvhjelpsorganisasjoner, gjennomførte på midten av 90 tallet en internevaluering blant mennesker som hadde deltatt i organisasjonens

selvhjelpsgrupper. Resultatene i internevalueringen gir et innblikk i hvilke forandringer deltakerne oppnår gjennom selvhjelpsarbeidet.

  1. Større åpenhet i forhold til egne problemer/tilhørighet (71%)
  2. Økt motivasjon for eget arbeid/håp/styrke til å forsette å prøve/økt selvfølelse (62%)
  3. Bevisstgjøring i forhold til egne/andres problemer (38 %)
  4. Bedret sosial kontakt/brudd på isolasjon og ensomhet (23%)

Funnene gjort i Angstringens undersøkelse viser seg å falle sammen med det som er beskrevet i norsk og internasjonal litteratur på området.

Erfaring viser også at selvhjelpsarbeid fører til at mennesker gjenerobrer naturlige nettverk, dvs. at de igjen deltar på sosiale arenaer som familie, venner, arbeidsplasser og nabolag – med en fornyet tillit til egenverd og egne krefter.

Hvorfor fungerer selvhjelpsgrupper så godt?

Selvhjelpsgrupper er av uvurderlig betydning for de som deltar. Den tyske professoren i psykologi Jürgen Matzat har lenge vært forsker på selvhjelp. Han har satt opp følgende punkter som er av betydning for å utløse endring:

  1. Modellering – å lære av hverandre.Hva har du gjort som har gjort at du klarer?
  2. Det gjensidige forholdet mellom deltakerne.”Hjelper = hjelpetrengende”
  3. Gjenkjennelse, empati.Likesinnede som man ikke finner blant venner, familie eller helsevesenet.
  4. Mindre stigmatisering av gruppen. Noe som igjen fører til mindre isolasjon.
  5. Man har flere ressurser sammen. Det handler om å dra fram ressursene hos hverandre. Fagfolk har lett for å overse folks ressurser.
  6. Akkumulering av kunnskap fra flere verdener, menneskelig, faglig osv.