I gitte situasjoner er det helt nødvendig å legge lokk på følelsene for å klare å stå i den.
Av og til er jeg rett og slett nødt til å takle det som skjer og forsøke å gjøre det beste ut av det. Omstendighetene gjør det umulig å kjenne etter hvor vond opplevelsen er. Følelsene knyttet til hendelsen er det ikke plass til.
Å legge lokk på følelsene over tid har likevel sin pris. De blir jo ikke borte, selv om jeg har lagt lokk på og tilsynelatende glemt dem. De sitter i kroppen og blir muskelsmerter, de skaper angst og depresjon.
Fordi de er bortgjemt kan det ofte også legge seg et lag skyld og skamfølelse oppå hendelsen. Hadde jeg bare… Hvis bare… Det er sikkert min skyld…
Men følelser under lokk fortsetter å koke. Før eller senere skjer det noe som trigger de gamle sårene. Det er som usynlige blåmerker i sjelen – de synes ikke – men det gjør fryktelig vondt når noen kommer borti dem.
Det er i slike situasjoner jeg overreagerer uten egentlig grunn, til omgivelsenes store overraskelse. Det er da jeg raser og beskylder andre for noe de ikke har gjort, tenkt, ment eller sagt annet enn i beste mening. Eller jeg gjemmer meg bort, gråter og gjør meg usynlig. Kanskje gjør jeg nye livsvalg gjennom et ubevisst følelsesmessig filter – og da kan de nye valgene bli helt feil.
Uansett tar følelsene som koker under lokk mye energi fra annet jeg skulle ha gjort.
Kjenner du deg igjen i dette? Da er du nok ikke så alene som du tror.
Mange som har deltatt i selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan fortelle om det samme: En vanskelig hendelse som senere hendelser haket seg fast i, og som til slutt endte som en uløselig floke.
Noen ble avhengig av å ha full kontroll, andre fikk angst og atter andre reagerte med heftig sinne.
Hvordan kan en slik floke løses opp? Ved å snakke med andre som sliter kan du i dette fellesskapet få sortert «bagasjen». Kanskje får du øye på mønsteret ditt og opprinnelsen til det? Kanskje noen av de andre i gruppa setter fingeren på et ømt punkt?
Det kan være en smertefull reise når fortrengte følelser vil fram. Snørr og tårer også. Det vil likevel ofte føre til nye muligheter for endring når du blir bevisst det som har ligget der og presset på.
I en selvorganisert selvhjelpsgruppe arbeider du sammen med andre mennesker som sliter med sitt. Alle er der for å hjelpe seg selv, men gjennom å dele erfaringer og speile hverandre hjelper vi hverandre å sortere bagasjen. Kanskje noen ser skatter i din bagasje som du ikke selv har fått øye på? Kanskje du er mye mer enn du trodde?
Gjennom et bevisst forhold til problemet ditt kan du endre uheldige mønstre og trene på å gjøre ting på nye måter. I en selvhjelpsgruppe deltar du sammen med fortrolige fremmede som du kan være trygg på.