Mangfoldskontakt og Politispesialist Therese Lutnæs i Politiet Øst på Stovner inviterte sitt Samarbeidsforum for Kvinner til temadagen. For en gangs skyld var det satt et maks tak på tretti deltakere – slik at det skulle bli mulig å få til en dialog. Deltakerne ble plassert ved småbord i parolesalen for å gi maksimal mulighet for erfaringsdeling. Fire timer var satt av til denne dagen, inkludert lunsj. Ca 40 kvinner fant veien, så temaet traff målgruppen godt.

LINK Oslos rådgiver Anne-Grete Bjørlo hadde ansvaret for det faglige innholdet denne temadagen, med tittelen «Men hvem er egentlig jeg? – Identitet og egen kraft i møte med livet».

Å bo i et land hvor jeg har en annen etnisk bakgrunn byr på mange muligheter, men også en del utfordringer. Hva gjør dette med meg? Hva lar jeg det gjøre med meg? Hvordan påvirker dette min identitet? Hva innebærer det å flytte til et fremmed land? Hva forlater jeg, på godt og vondt? Og hvordan kan jeg fylle tomrommet? Hvilke ressurser har jeg med meg? Hvordan kan jeg ta i bruk alt jeg faktisk kan? Hvordan kan jeg styrke meg selv alene, men også i samspill med andre? Hva betyr det for meg som mor, kollega og venn?  Hva kan selvhjelp bidra med?

Deltakerne kjente seg godt igjen og delte raust erfaringene de hadde. Det ble tårer, og det ble latter. Gode men også triste minner fra «livsbagasjen» ble delt både rundt bordene og i plenum. Behovet for å snakke sammen var stort, og dagen kunne nok ha vart mye lenger.

Midt i temadagen ble det pizza og noe å drikke til, tid til prat, mingling og mer deling.

Flere av deltakerne framhevet hvor viktig det er at vi våger å snakke om det som er vanskelig. Frykt for sladder og baksnakking må ikke få komme i veien for å våge å dele med hverandre!

«I dag lærte jeg mye viktig», kommenterte en av deltakerne.

Til slutt samlet alle deltakerne seg i en ring og holdt hverandre i hendene. Anne-Grete hadde med seg en «energy-stick» som lyste og ga lyd når deltakerne holdt i den og i hverandre. Slapp noen taket ble den stille, for så å lyse og gi lyd når vi holdt sammen igjen. Moro å se egen kraft som en fysisk ting!