I dag deles store deler av privatlivet på sosiale medier.
Personlig, privat, offentlig?
Forskjellige blogger følger enkeltpersoners vei gjennom gode dager og onde dager, og mange detaljer fra det private rom deles på Facebook, Instagram og andre kanaler og er plutselig offentlig eie. Andre inviteres til å like og til å kommentere, på godt og vondt. Selvbilder bygges opp, og rives ned.
I det øyeblikket jeg har eksponert noe offentlig, har jeg mistet kontrollen over det. Spesielt gjelder dette når jeg deler personlige problemer. Jeg kan oppleve at andre ser på meg med nye briller, og forholder seg til meg annerledes enn før.
Noen ganger er det viktig å dele. Men hva skal jeg dele? Og når skal jeg dele? Og hvem skal jeg dele det med? Det finnes ingen fasitsvar på dette. Vi er alle forskjellige. Men det er ikke feigt å utsette å dele. Tvert imot kan det være klokt å vente, ta seg tid til å kjenne når det rette øyeblikket er der.
Ingen er vel i tvil om at det er viktig å være åpen om mange ting. Å bryte tausheten om tabubelagte tema er helbredende for mange, og gir kunnskap til andre om hvordan ting oppleves fra innsiden. Samtidig er det lett å bli identifisert med det som er delt, som om det er hele meg.
Det viktigste hvis jeg vil dele personlige opplevelser i det offentlige rom er kanskje at jeg har reflektert i forkant. At jeg har fått sortert kaotiske følelser og plassert hva som er mitt ansvar og hva som er andres ansvar. Da kan jeg snakke ut fra min egen sannhet – ut fra en god balanse i meg selv.
Et trygt rom for å dele
Et viktig prinsipp i en selvorganisert selvhjelpsgruppe er å ikke si mer enn jeg er klar for. Gruppedeltakerne har gjensidig taushetsplikt, så her er det verken deleknapp eller liker-knapp. I gruppen møter jeg fortrolige fremmede, som ikke har noen tilknytning til min øvrige hverdag. Her kan jeg dele mine tanker og følelser her og nå med andre, inntil jeg har fått sortert min egen bagasje.
Her kan jeg oppleve nyttige motforestillinger til min egen sannhet og kanskje få nye innfallsporter til veien min videre. Dette kan være en viktig arena for å trene på åpenhet, slik at jeg føler meg tryggere på hva og når jeg skal dele.
Mer om åpenhet – på godt og vondt
I en hverdag preget av utstrakt personlig deling på sosiale medier kan det være lurt å lese artikkelen «Når åpenhet er til skade», fra Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 54, nummer 11, 2017, side 1072-1075. Artikkelen gir rom for mye refleksjon rundt åpenhetens pris, som kan være viktig å ta med seg.