«Gruppa vår er så trygg. Vi har det så hyggelig her hos oss.» Men en deltaker er misfornøyd med at en av de andre forteller lange historier, og en annen er misfornøyd med at en av deltakerne sjelden viser seg i gruppa.

Nå står gruppa på vippen. Å komme videre fra denne fasen er avgjørende for gruppens forandringsarbeid.

Hva vil det si at en gruppe er trygg? Hva vil det si at en gruppedeltaker skal føle seg trygg? Det oppstår gjerne de underligste relasjoner, og det skjer mye merkelig og tilfeldig i gruppen. Ofte kommer det fram forslag til enkle og lettvinte måter å løse problemet.

Slik prøver gruppen å skjule vanskelighetene og den manglende kommunikasjonen. Ingen har lyst til å være den som bryter gjennom kosen og hyggen. Denne fasen kan det ta tid å komme gjennom.

Nå er det nødvendig å spørre: «Hvordan har vi det EGENTLIG i gruppa vår?»

Noen mulige svar kan være:

«Det er ikke plass til meg oppi alle dine historier. Det gjør vondt å ikke få plass». «Vi kommer ikke videre så lenge du er så mye borte. Jeg blir usikker på hva du vil med gruppa… » Jeg blir usikker når du aldri deler annet enn overfladiske ting eller er helt stille. Da lurer jeg på om jeg har gjort noe galt.»

For å komme videre herfra kan det være nødvendig å spørre: Hva gjør situasjonen med meg? Hvilke følelser aktiveres i meg eller i gruppen? Og når jeg har blitt bevisst hvilke følelser situasjonen vekker i meg, kan jeg  gå videre til neste spørsmål: Hva LAR jeg situasjonen gjøre med meg? Finnes det andre muligheter for å komme videre nå som jeg vet hva det handler om? Kan jeg forandre på noe, eller må jeg rett og slett leve med det?

Begrepet trygghet kan nå få en ny mening: » I en selvhjelpsgruppe er det viktig å være så trygg at man våger å vær utrygg.»

Nå kan gruppedeltakerne bruke gruppas problemer som en mulighet for å bli kjent med det egentlige problemet. «Jeg sliter med å sette grenser. Nå må jeg øve på det.» «Jeg tør ikke å snakke om det som er vondt og vanskelig, for jeg er redd for å bli avvist. «Jeg tror alltid at når noe butter er det min skyld. Jeg må våge å tro at jeg er god nok.»

Selvhjelpsprinsippene kan altså også brukes til å få gruppa på rett kjøl. Deltakerne kan undre seg sammen og våge å bli kjent med situasjonen. De kan slutte å unngå konflikten og i stedet starte bearbeidingen av den.