Det hender  at to og to tar kontakt med hverandre utenfor gruppen, ofte pr telefon, og snakker om det de har opplevd i gruppen. Hvis kontakten holdes hemmelig kan det bli dødsstøtet for en god arbeidsprosess. Taushetsplikten er til for å respekteres.

«Jammen, vi har bare vært på kino sammen!» Eller «Vi snakket jo ikke egentlig om de andre i gruppen. Vi bare nevnte dem.» Dersom noen møtes utenfor gruppen er det viktig å dele dette med gruppen så fort som mulig og snakke om hva disse møtene handler om.

Det er også viktig å repetere sammen med gruppen:

«Hvorfor er jeg her?» «Hva vil jeg ha ut av dette arbeidet?»

Deltakerne kan også oppleve at noen i gruppa vil noe annet med gruppearbeidet enn de andre. Motsetningene kan bli store. Det er fare for at gruppa kan sprekke. Veien videre går gjennom å våge å snakke åpent og ærlig om det som oppleves vanskelig i gruppa.

Enkelte deltakere beskriver gruppa som et sted å få et sosialt nettverk og nye venner. Dette kan gjelde noen  som av forskjellige grunner er uten nettverk. Likevel forteller mange deltakere at de gjenopptar sine gamle nettverk – familie, venner osv. fordi de i gruppa har lært å forholde seg til seg selv på nye måter og dermed fungerer bedre sosialt enn tidligere.

Sitat:

«En ting som ble nevnt som et problem for gruppene var at det dannet seg klikker eller parforhold i gruppa. Det er viktig at alt som skjer mellom to eller flere gruppemedlemmer utenfor gruppemøtene blir brakt inn i gruppa. Selv om det kunne være et første skritt mot åpenhet å snakke med en man føler seg trygg på, må målet være full åpenhet mot alle. Det er svært viktig for gruppas liv at alle medlemmer har full lojalitet til hele gruppa som første bud. Mange lekkasjer til smågruppene vil ta saften og kraften fra helheten. Åpenhet er en av pillarene gruppearbeidet bygger på, men det tar tid og kreves noe av alle for å bygge det opp.»

Erfaringene forteller at det er nødvendig å sette opp en grupperegel: «Alt som tilhører selvhjelpsarbeidet skal føres tilbake til gruppen.»