Det er få regler som binder en deltaker til en gruppe. Eget ansvar  og eget valg bestemmer hele gruppens liv.

Har vi sagt eller gjort noe som har virket avvisende? Har vi såret noen? Er det gruppens skyld? Skal vi ta kontakt med vedkommende? Men den enkelte deltaker har jo eget ansvar for å møte opp! Hva gjør vi nå?

Vi kunne ramse opp spørsmål i fleng, men lar heller tidligere deltakere fortelle:

«Når noen slutter i gruppen er det ofte vanskelig å vite hvorfor. Å sette ord på dette kan være vanskelig.

Kanskje har en ikke fått snakket ordentlig med den som slutter. Det er bedre å få klar melding om at slik kan det ikke fortsette.

Vi tror at dette er viktig. At gruppen snakker om det å slutte, at man helt konkret snakker om grunnen når en deltaker går ut av gruppen.

Uten at man er åpen om disse tingene blir man lett sittende igjen etterå og lure på hvorfor noen forsvant, og dette vil forplante seg og kan ødelegge gruppen.»

«Flere grupper har problemer med at folk faller fra uten å gi beskjed. Eller at medlemmene sier de skal komme, men ikke dukker opp likevel. Dette er et tilbakevendende problem.

Det er viktig at gruppa snakker om det, hva det gjør med den enkelte deltaker, og dessuten bør gruppa finne en grense.

Det kan være vanskelig å si fra at NÅ må du komme ellers vil vi ikke at du skal være med i gruppa. Og det kan være vanskelig å si til gruppa AT jeg kommer ikke mer…»

«Det kom melding om dårlig oppmøte for flere grupper og at meldeplikten ikke ble overholdt. Kan årsaken til fravær være at forestillingen om at man skal «få noe» av gruppen, ikke blir oppfylt?

Det ble understreket at det var den enkelte i hver gruppe som må jobbe med seg selv. Det ble mer eller mindre konkludert med at fravær ikke nødvendigvis ødelegger en gruppe. Det ble nevnt eksempler på dette fra deltakere som hadde fått «permisjon» i perioder fra gruppen sin. Det blir viktig at den enkelte gruppe finner sine løsninger og sin struktur.»

Når arbeidet i gruppen er basert på gjensidighet og å kjenne seg igjen i andres erfaringer, er det likevel lett å forstå at mye av dette kan bli vanskelig dersom en eller flere deltakere er mye borte.

Derfor er det nødvendig å reflektere over dette tidlig i gruppens liv.

Relasjoner mellom mennesker bygges over tid og gjennom jevnlig samvær. Nyere forskning viser hvor avgjørende gode relasjoner kan være for bedringsarbeid. Yrkesfaglig bakgrunn har vist seg å ha mindre betydning enn å møte medmennesker. I en selvhjelpsgruppe er det nettopp medmennesker du møter – mennesker som vet hvordan det er å streve med livet.