Mange har slitt med sosial angst og har vært minst mulig ute blant folk. Andre er i jobb og har etablert sine mestringsstrategier for å dekke over problemene.

Startfasen handler om å bli kjent med hverandre. Kanskje vil du kjenne på økt usikkerhet og mindre mestring. Dette er helt naturlig når du beveger deg ut av dine vante mestringsstrategier. I denne fasen er sårbarheten stor. Det er nødvendig å snakke om dette, og hvordan dere kan ta vare på hverandre. Vanlig folkeskikk, takhøyde, raushet og varme er godt lim for å sveise deltakerne sammen.

Noen sitater:

«Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skulle presentere meg for de andre i gruppa. Hva jeg skulle si og hva jeg skulle vente med.»

«Selvstendige grupper – det at gruppene finner sin egen form – er viktigere enn tryggheten i startfasen. Utryggheten får man bygge ned på litt sikt.»

«Kanskje bør vi bruke en del tid på å snakke om akkurat «sårheten». Hva det gjøre med en selv å bli såret, og hvor vondt det kan være å ha følelsen av å ha såret en annen. Hvis og når vi klarer og tør det kan det hende at det blir lettere å være til stede i gruppa.»