I vårt skilsmissesamfunn er dette kjente toner. Men det hjelper egentlig lite å vite om statistikken.

Nå handler det om meg – og om min smerte. Hvordan skal jeg finne veien videre? Kan det bli noe lilv videre? Jeg er godt voksen og det føles som om livet er over.

I slike situasjoner kan en selvorganisert selvhjelpsgruppe være en mulighet. Skilsmisse er ingen diagnose, og følelsene knyttet til en slik situasjon er i utgangspunktet ingen sykdom som skal behandles. Det er rett og slett en smertefull situasjon du har havnet i. Men en livskrise rommer også nye muligheter.

For å få øye på dem trenger du kanskje å sortere både følelser og problemene som dukket opp i kjølvannet av skilsmissen. Du trenger å bearbeide det hele – fordøye alt som har skjedd og se hvilke muligheter som finnes.

I slike situasjoner strever vi ofte med å holde maska, late som om alt er bra. Ingen må få vite hvordan jeg egentlig har det. Å snakke med seg selv gir heller ingen gode og nye perspektiver på det jeg strever med. Hva kan jeg gjøre? Jeg forstår jo at det er jeg som må ta tak i situasjonen og gjøre noe.

Da kan det være godt å vite at det finnes selvhjelpsgrupper på tvers av livsproblemer hvor du kan dele det som gjør vondt med andre som vet hva det er å slite med livet.

Les mer om selvorganiserte selvhjelpsgrupper under menyfanen Selvhjelp.