Vi nordmenn er opptatt av været. Spesielt i disse tider hvor sommerferien står for tur for mange av oss.

Jeg vet ikke om vi tenker over det, men hvor mye oppmerksomhet får mellomrommet mellom det kalde og varme? Mellom den perfekte kostbare ferieturen, eller en billig telttur med barna i nærmeste skogsområde, hvor naturopplevelsene står i kø?

Blir det for varmt, så er det galt, og blir det for vått, ja så er det også galt. Kan rommet mellom sol og regn, varmt og kaldt, være godt nok? Hvem setter standarden for hva en perfekt ferie skal inneholde av opplevelser til hvilken pris?

«Enten eller kultur», eller «både og»?

Hvordan påvirker tankegangen den enkelte av oss i hverdagen, spesielt når livet kan være fylt med problemer og smerter? I et godt utbygget velferdssamfunn hvor gleden over at alle godene kanskje blir borte i rommet mellom enten en selvfølge om at behandlingsapparatet er tilgjengelig og fungerer, eller klagene over det som ikke fungerer, den perfekte standard som forventes til enhver tid?

Skaper «åpenheten» i all vår daglige kommunikasjon og mengder av detaljert informasjon mye «lukkethet» – grunnet enten den perfekte vellykkethet eller tilbakeholdelse av følelser og smerter i ensomhet og angst for ikke å strekke til? Tanker, berøringer og livsproblemer som skjules og aldri kommer frem i mellomrommet mellom enten åpenhet eller lukkethet.

I en slik virkelighetsbeskrivelse dukker ulike spørsmål opp. Hva gjør det med meg, dersom jeg går og har det vondt? Hva lar jeg det gjøre med meg her og nå?

Jeg forteller meg selv at jeg ikke tør å fortelle om min livssituasjon. Hvor lenge skal jeg fortsette å vente før jeg spør om hjelp? Det er vanskelig å innse at jeg virkelig har krefter som jeg kan hjelpe meg selv med.

Vi håper på at «noen» eller «noe» skal løfte problemene vekk, slik at vi blir glade og lykkelige. For dermed å mestre livet, slik normen settes av våre omgivelser og de ytre motivasjonsfaktorer basert på de andres forventninger og holdninger.

Mange av oss tviholder på håpet i årevis, og tenker kanskje at sommerferien er systemet «noe» som skal hjelpe mot smerter og problemer. Fordi vi ikke forstår at vi er i stand til å hjelpe oss selv. Fordi vi ikke forstår hvordan vi skal få det til. Eller fordi vi ikke våger å tro på våre egne krefter.

Det er dette selvhjelp handler om.

Selvorganisert selvhjelp er å finne troen på at jeg virkelig er i stand til å endre mitt eget liv.

Selvhjelp er å finne frem til kunnskap, erfaringer og andre drivkrefter jeg ikke er klar over at jeg har.

Selvhjelp er å våge å stole på meg selv og mine drivkrefter, og lære å ta dem i bruk selv eller i samhandling med andre. Selvhjelp er å skaffe meg mot og ork til å prøve.

Hvordan har du det? Egentlig?

Hva opplever du som leser her og nå? Hva skjer når du sitter og leser denne historien? Blir du irritert, fordi det er fullt av flinke og «riktige» ord? Blir du motløs? Eller fatter du nytt håp?

Hva skjer når du tenker på alle timene du har brukt til å sitte passiv og vente på hjelp? Våger du å kjenne etter? Og viktigst av alt: Våger du å akseptere at du har et problem som er så stort at du må gjøre noe med det?

Om svaret er JA, er du allerede godt i gang med ditt selvorganiserte selvhjelpsarbeid.

Tenke det, ønske det, ville det med … men gjøre det?

Å sette seg selv i stand til å motta hjelp er en personlig prosess. Du må ville det, og du må orke det. Når du først har bestemt deg for å ville og orke, er det ingen som kan stoppe deg.

Tanken er fri. Det er ingen andre som kan hindre deg i å lete etter dine egne kunnskaper. Ingen kan hindre deg i å bruke dine egne krefter. Du eier både dine problemer og muligheter.

Enten du har planer eller ingen planer for sommeren, kanskje våre tanker om å «ta livet tilbake» her og nå, har gitt deg en refleksjon og bevisstgjøring du tar med deg gjennom de neste sommerukene.

Et mellomrom for tanker om å gjenerobre egne krefter til bruk for å sette deg selv i førersetet. Med din egen helseforståelse og en arbeidsform som mobiliserer til nye veisøk, egne valg, eget ansvar og endringer i dine livssituasjoner.

Vi håper våre ord og tanker bidrar med tilførsel av ny kunnskap om selvhjelp som egen helseforståelse, samtidig som vi benytter anledningen til å ønske alle medborgere i Norge en fin sommer.

En sommer uavhengig av status, roller, livssituasjon og hvilket problem den enkelte av oss har eller vil møte. En sommer med kunnskap om og fokus på, hvordan hver og en av oss håndterer sin egen livssituasjon når livsproblemer og endringer oppstår på veien.

Vi gleder oss til kommende halvår med styrking av den helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende samhandlingen gjennom formidling av kunnskap og levering av kompetansehevende tiltak, grunnleggende opplæring i selvhjelpsforståelse – en mulighet for alle innbyggere!

Med ønske om en god sommer!

Espen Holm